Det daglige brød

Bakingens historie kan vi spore helt tilbake til steinalderen. Mennesket hadde lært seg å male frø i håndkverner av stein og koke grøt i leirkar over åpen ild. Neste steg var å steke grøten på varme steinheller. På denne måten kunne steinaldermannen ta med seg grøten som niste på jakt og fiske eller ved oppbrudd. Neste nyvinning skjer under jernalderen. Noen fant på å hvelve et kar over kakene, og med ett var bakerovnen oppfunnet.

Det gjærede brødets historie begynte trolig i Egypt. Det er funnet brød i gamle graver, rett og slett nistemat på vei til dødsriket. Grekerne førte kunsten videre, mens bakerstanden slik vi kjenner den i dag, utviklet seg i middelalderen. Nå ble det murt opp bakerovner, enten på kjøkkenet eller i spesielle bryggerhus. Det er også under middelalderen at laugvesenet etableres med svenner og mestere.

Mange tror at flatbrødet er selve urbrødet i Norge, men flatbrødet kom først på 12-1300-tallet. Dette henger sammen med inntoget av bekkekvernene. Mennene overtar malingen av kornet, og siden det ikke er nok vann i bekken hele året, gjelder det å få malt mest mulig når man først er i gang. Vår brødkultur er basert på kunnskapen om at kornet ikke måtte angripes av mugg. Dette var kvinnenes ansvar. Med innføringen av bekkekvernene får kvinnene en melbinge å holde fri for mugg, i stedet for en kornbinge. Løsningen blir å bake flatbrød. De tynne og tørre leivene angripes ikke av mugg, og kan lagres i lang tid.

Brød er mer enn mat. Brødet har også stor symbolsk og religiøs betydning. Tenk bare på den kristne nattverden. Brødet symboliserer ikke bare frelserens kropp, men også mat i sin alminnelighet. I Mexico for eksempel, baker de panes de muertos, brød til avgåtte slektninger og familiemedlemmer. Dette skjer på De dødes dag, som følger etter allehelgensdag. Familien setter frem mat på bordet, bl.a. panes de muertos. Maten står natten over, slik at de døde kan ta del i måltidet.

Gi folket brød og sirkus, var parolen i gamle Rom. Så lenge folket var mette og underholdte, ville de ikke bry seg om politikk eller stille brysomme spørsmål. Det er alltid tette sammenhenger mellom samfunnets stabilitet og matforsyning. En som ikke skjønte det, var Maria Antoinette. Hun foreslo som kjent at hvis det franske folket sultet, kunne de jo spise kaker hvis de ikke hadde brød. En grusom og hodeløs bemerkning, noe Maria Antoinette snart kom til å erfare.

Det daglige brød skal man ta alvorlig. Forfatteren Henry Miller ba småfuglene om tilgivelse for det dårlige amerikanske brødet. Dette er forfatterens dystre utlegging om hva dårlig brød kan føre til: ”Skrale tenner, fordøyelsestrøbbel, dårlig ånde, seksuell underernæring, nyre- og blæresykdommer, nevroser, psykoser, schizofreni, krig og hungersnød.”

Og før vi går fra bordet: Vet du hvorfor det heter hvetebrødsdager? Det kommer av at i gamle dager var det kun de rike som kunne unne seg fint brød. Gjennom historien har det hvite brødet alltid hatt høyest status. Derfor heter det hvetebrødsdager.